Hvordan skal vi planlegge for løsninger som er uferdige inntil de blir tatt i bruk?

Av Helge Jørgensen, selvstendig rådgiver utvikling av digitale konsepter

                     

Thirty spokes will converge
In the hub of a wheel;
But the use of the cart
Will depend on the part
Of the hub that is void.
With a wall all around
A clay bowl is molded;
But the use of the bowl
Will depend on the part
Of the bowl that is void.
So advantage is had
From whatever is there;
But usefulness rises
From whatever is not.

         

Fra Tao Te Ching, Lao Tzu

             

Hvis vi tolker diktet over i en samtalekontekst kan vi si at nytten av en samtale er avhengig av den delen vi ikke kjenner på forhånd, som samtalepartnerne fyller samtalerommet med.

            

Vi har gjennom digitale nettverk endelig mulighet til å lage ”kommunikasjon” som er toveis - samtaler. Og det har gjort at alle samtaler uavhengig av teknologi har blitt interessante. Da er vi nødt til å erkjenne at samtaler er prosesser som i motsetning til annonser og tv-reklame ikke er endelige og avsluttet. Prosesser som samtalepartnerne gjennomfører og utvikler i løpet av samtalen, og som derfor stadig er i forandring.

                   

I vår hverdag jobber vi for dem som skaper eller bestemmer intensjonen med prosessen. Hvordan skal vi planlegge for løsninger som er uferdige inntil de blir tatt i bruk av kunder eller brukere?

       

Utfordringen er ikke helt ulik den utviklere av radio- og tv-programmer som går på direkten, står overfor. Programledere og –deltakere bruker programkonseptet eller programflaten som rammeverk for hva programmet skal handle om, hvilken tone det skal være i programmet og i utvelgelsen av programdeltakere. I full forståelse for at de ofte ikke vet hva deltakerne kommer til å si og gjøre, men i visshet om at konseptet har hjulpet dem til å lage rammene eller konteksten som skal til for å skape et vellykket program.

             

Vi kan se for oss at vi har to størrelser vi skal håndtere: Det kjente og Det ukjente. Det kjente inneholder intensjonene og alt det andre vi vet om merkevaren, produktene, kundene og kanalene. Det ukjente er prosessen som ikke starter før vi lanserer. ”Programkonseptet” er rommet eller rommene hvor samtalene foregår. Ved å utvikle slike konsepter kan vi avgrense prosessen og sørge for at den foregår i et rom vi har bygget. Det ukjente ved prosessen gjør at vi aldri får full kontroll med hva som skjer i rommet, men det er vi som eier det. 

                  

Det hele kan illustreres gjennom følgende modell. Delene påvirker hverandre og krever at vi kan tilpasse rammeverket eller konseptet til virkeligheten som møter oss når vi lar samtalen gå.